Agva Dream.jpg
 

Stilig el-scooter fra Agva Kraft

 
 
 

Miljøvennlig, Retro, 100% elektrisk!

Agva Krafts scooter går på el og har et stilig retrodesign. Du suser avgårde nesten lydløst i 45 km/t. For å kjøre el-scooter trenger du vanlig sertifikat på bil eller mopedlappen. Og siden dette er et miljøvennlig kjøretøy belønnes du med fullt fritak for moms! Mer informasjon

 

Toppfart 45 km/h

Rekkevidde 50 km

Vekt 87 kg

 
Agva Scooter Left.jpg

Forhåndsbooke din scooter idag!

Det er mange grunner til å ha en el-scooter fra Agva Kraft. Selv falt vi for den fordi den er stilig og gikk på strøm. I tillegg er den superpraktisk, særlig i storbyene der det i rushtiden er fullt på veiene og det stadig blir færre parkeringsplasser. Dessuten er den i tiden og som et lite ekstra er den momsfri!

Agva Kraft

Agva_logo_Midtstilt_Blaa.jpg

Agva Kraft er primært en strømleverandør. Vi leverer strøm til husholdninger over hele Norge og har markert oss kraftig på de ulike strømkalkulatorene siden vi kom på markedet. I Norge var det i lang tid lite fokus på nettbaserte prisoversikter og Konkurransetilsynet sin var den viktigste. I 2015 tok Forbrukerrådet, på oppdrag av departementet med ansvar for forbrukere, over den offisielle listingen og Agva har stort sett vært å se øverst på denne listen. Vi har formelig sett kundene strømme til dette strømselskapet. Før og etter Forbrukerrådet tok over har det også kommet en del private aktører på banen. Dinside.no hadde lenge en oversikt. En annen viktig aktør har vært strømvalget.no som blant annet har hatt samarbeid med Aller Media. Etter hvert kom Elskling på det norske markedet. Elskling hadde vært den markedsledende strømpriskalkulator på det svenske markedet i lang tid og med stor suksess. Da de kom inn på det norske markedet tok det tid å få fotfeste siden den norske forbrukeren ikke var så vant til denne måten å finne strømleverandør på, men etter hvert har de blitt en svært viktig aktør også i Norge. En annen aktør som er verdt å nevne er Payr, som tidligere har hett Kort og Kontant og BedreBest. Agva Kraft er å finne i toppen på alle disse viktige prissammenligingssidene svært ofte.

Selv om Agva Kraft sin største kundegruppe er private husstander har vi lansert to strømprodukter til små- og mellomstore bedrifter gjennom Agva Bedrift. Dette er svært enkle, gunstige og oversiktlige produkter som er godt egnet for alt fra små butikker til enklere produksjonsbedrifter. Som all annen strøm Agva selger er dette opprinnelsesgarantert. Din bedrift kan dermed bruke dette som en del av markedsføringsstrategien og som bevisstgjøring internt.

 Agva og miljø

WWF_partnership_badge Agva kraft liggende.jpg

Agva Kraft har et stort fokus på miljø, og det er også en av grunnene til at vi her i Agvabutikken fremmer et elektrisk fremkomstmiddel. Det er enighet blant eiere, styre, ledelse og ansatte om at miljø skal vektlegges både i innkjøp og eget forbruk i tillegg til at det skal jobbes med informasjon. Det viktigste vi gjør for miljøet er at alt innkjøp av strøm er 100% fornybar. Siden vi ikke leverer strømmen fysisk, kan vi ikke påvirke hvor strømmen kommer fra, men vi kan påvirke hvor pengene dine går. Dette innebærer at produsenter av grønn kraft utsteder såkalte opprinnelsesgarantier som er regulert av EU-lovgivning som er inntatt av norske myndigheter og håndhevet av Statnett. I tillegg samarbeider Agva med WWF Norge om energisparetips, samt støtter denne miljøorganisasjonens klimaarbeid økonomisk. WWF startet som en organisasjon som skulle jobbe for bevaring av utrydningstruede dyrearter. Nå er de også en svært viktig aktør i kampen mot klimaendringer som de over hele verden gjennomfører ved å jobbe med analyser, arrangementer, opplysningsarbeid og politisk påvirkning. De er kjent over hele kloden for å arrangere Earth Hour, som er et årlig arrangement der privatpersoner, private bedrifter og offentlige institusjoner er med på å slukke lyset en time for å markere fokus på klimaarbeid. Rundt en milliard deltar årlig på Earth Hour og lysene i mange ikoniske bygg som Eiffeltårnet slukkes over hele kloden.

Agva historie 

Agva Kraft kom til verden i begynnelsen av 2015. Som en ung og moderne aktør har det vært viktig for oss å være representert på sosiale medier. Det er mange sosiale medier som ikke er egnet for en strømleverandør, mens andre er godt egnet. På Agva Kraft - Facebook har kundene mulighet for å kommunisere med kundebehandlere. Vi anbefaler imidlertid å bruke privat meldingsfunksjonen da det er mye vi ikke kan dele for alle. Strøm og økonomi er tross alt en privatsak for våre kunder, og det ønsker vi å ivareta. I tillegg brukes Agva Kraft - nyhetsrom, og til dels Google+ og Twitter for å dele blogg- og nyhetsartikler.

Vårt moderselskap Telinet Energi AS ble etablert i 2003 midt under den norske strømkrisen. Etter at innkjøpsprisen hadde vært lav i lang tid eksploderte plutselig innkjøpsprisen mot slutten av 2002 og et strømselskap måtte kaste inn håndkleet. Innkjøpsprisene snudde imidlertid raskt, men strømleverandørene fortsatte fortsatte å ta høye priser innover i 2003. Telinet hadde da vært planlagt enn stund og kom inn som et friskt pust. Nå er selskapet strømleverandør på det norske og svenske markedet. I 2015 etablerte Telinet det nye strømselskapet Agva Kraft på grunn av endringer i markedet. Man så at mange kunder kjenner til hvor lett det er å bytte strømleverandør og kun ønsker en mulighet for å gjøre dette enkelt og greit. Det ble derfor lagt vekt på å begrense unødvendig informasjon til fordel for å gjøre bestillingsprosessen svært enkel. Agva har blitt en suksess i det norske markedet med sin heldigitale modell. Miljøfokuset fra moderselskapet er ivaretatt og ligger som en av grunnstammene i Agvas visjon og forretningsmodell.

Vi anbefaler å følge med på Agva Kraft Blogg og vårt presserom dersom du er interessert i nyheter om miljø og energi!

For spesielt interesserte har vi til slutt oppsummert litt hovedpunkter i liberaliseringen av det norske strømmarkedet som har funnet sted de senere årene.

Agva og strømbransjen

Agva Vindmøller.jpg

Kraftleveranse og -omsetning var frem til for rundt 25 år siden fullstendig monopolbasert. Det var energiverk som stort sett var kommuneeide som hadde ansvaret for både transporten og oppgjøret mellom produsent og forbruker. Som på mange andre markeder vokste det på åttitallet frem et ønske om å kommersialisere og konkurranseutsette slike tjenester, et annet eksempel er liberaliseringen av telemarkedet. Sammen med England var Norge de første til å liberalisere strømmarkedet. Det ble først gjort en oppdeling mellom transporten og omsetningen av strøm. Transporten lokalt skulle fortsatt det lokale e-verket stå for og ha monopol på. Dette betyr altså bygging og vedlikehold av ledningsnettet som går til de ulike bedriftene og husholdningene. Omsetningen skulle derimot konkurranseutsettes. Dermed ble NordPool opprettet som en børs for strøm. Dette er en råvarebørs, der alle de ulike omsetterne, som for eksempel strømselskapet Agva Kraft, møter produsentene og danner en pris hver time. På denne måten betaler små og store strømleverandører nøyaktig det samme for hver enhet strøm på et gitt tidspunkt. For å si det enkelt har nå det lokale e-verket ansvaret for nettet, transporten av strømmen, og tar betalt for dette. Omsetterne, altså kraftleverandørene, forestår innkjøpet av strømmen, slik at produsentene får betalt.

I tillegg til selve omsetningen av råvaren strøm, begynte den nordiske strømbørsen med såkalt finansiell omsetning. For at produsenter og leverandører skulle kunne sikre en pris, kunne man kjøpe verdipapirer som sikret kjøp eller salg av en gitt mengde strøm til en gitt pris på et gitt tidspunkt. Dette gjør at strømleverandørene kan levere for eksempel fastprisprodukter på strøm uten å ta risiko. Samtidig gjør det at finansielle aktører kan tape og tjene penger på å «vedde» på fremtidig strømpris. I dag er denne delen av NordPool solgt til den store, internasjonale børsen Nasdaq.

Mens strømmarkedet ble deregulert på nittitallet har det vært en god del innstramminger de senere årene. Blant annet er det svært strenge regler for avtaletyper, betalingsformer og markedsføringer som strømleverandørene må forholde seg til. Disse reglene er på mange områder mye strengere enn for andre markeder i Norge.

Siden strømprisen på NordPool dannes hver time, har det vært ønskelig at det også er mulig for private husholdninger å forholde seg til en timespris for å kunne tilpasse seg og jevne ut bunner og topper i løpet av et døgn. Tidligere har det kun vært store forbrukere, hovedsakelig bedrifter, som har hatt såkalte timesmålere. Dette er strømmålere som måler strømmen fra time til time og enten lagrer eller sender disse dataene videre fortløpende. Det er derfor satt et krav om at alle strømkunder skal ha slike målere innen 1. januar 2019, og det er allerede rullet ut hos svært mange forbrukere. Kravet er at disse målerne skal være såkalte Automatiske Målings- og Styringssystemer (AMS) som kan kommunisere med både leverandør og forbruker. For å sikre konkurranse på valg av avlesningsutstyr, apper etc er det krav til at dette gjøres som en åpen standard. Strømleverandører som Agva Kraft kan dermed utvikle løsninger der de priser strømmen fra time til time og tilgjengeliggjør pris og forbruk for forbrukerne fortløpende. I tillegg kan smarthusløsninger dra nytte av dataene til energi- og priseffektiv utnyttelse til fordel for forbruker og miljø. En fordel som mange synes er det aller viktigste er at man slipper å lese av strømmåleren manuelt. Det er imidlertid også kommet en del kritikk fra kundene rundt dette kravet. Noen hevder at systemet kan være helsefarlig, og det er faktisk åpnet for unntak ved attest fra lege og psykolog, men dette er i bruk i svært liten utstrekning. Andre kritikere hevder at det er en personverninngripen at noe så viktig som strømforbruket er tilgjengelig for mange i detaljert grad. Den største kritikken går på at det er en meningsløst høy, og pålagt, investering som forbrukerne til syvende og sist betaler for.

Fra markedet ble frigitt har det vært et krav om at nettleveransen, som det er monopol på og prisregulering av, skal være leverandørnøytral. Det vil si at nettleverandørens pris og kvalitet overhodet ikke skal påvirkes av hvilken strømleverandør du velger. Dette har vært særlig viktig fordi mange selskaper har hatt begge virksomhetsområdene. For å unngå sammenblanding har det derfor kommet sterkere og sterkere krav til funksjonelt skille. Det utvikles nå en såkalt elhub der alle målerdata skal samles inn og distribueres strømleverandøren. Dermed kommer man et skritt nærmere en leverandørsentrisk modell. Den innebærer at nettleverandøren ikke engang ser hvilken strømleverandør kunden har, de bare leverer og får betalt for tjenestene de skal utføre. Strømleverandøren har all kontakt med kunden. Dette innebærer at for eksempel Agva Kraft kjøper inn strøm og nettleie for kunden, kan fakturere alt samlet og har supportansvar og kundeservice både for salget av strømmen og får nettet. Dermed har kundene kun ett punkt å forholde seg til og det er umulig for nettleverandøren å få en rolleblanding.

Det siste fra strømmyndighetene nå er at de ønsker en effektbasert tariff fra nettleverandøren. Hensikten er å jevne ut forbruket gjennom døgnet slik at ikke toppene nettet må bygges for blir for høye og kundene dermed kan spare penger. AMS-systemet muliggjør et slikt system. Det innebærer at kundene abonnerer på en avtalt effekt, og må betale mer per kWt i perioder de går over denne. Kritikere hevder at dette vil systemet vil være vanskelig for forbrukere å forstå og dermed svekke nettleverandørenes omdømme.

Andre ting som har vært diskutert har vært å innføre et nordisk kraftmarked. I dag er dette markedet nordisk på innkjøpssiden (NordPool), men ikke på leverandørsiden. Et nordisk kraftmarked innebærer at kraftleverandører kan levere strøm på tvers av landegrensene. I dag er for eksempel eierselskapet til Agva Kraft, Telinet Energi, representert i både Norge og Sverige. Fortum er representert som strømleverandør i flere land. Men dette skjer i separate selskaper i land der lovgivningen er noe ulik og kundene ikke kan sammenligne priser på tvers av grensene.